Resident Evil Revelations 2 til Playstation 4

Playstation 4, Action, 18+, Capcom

  • Resident Evil Revelations 2 til Playstation 4
Lansert 25. februar 2015
Plattform Playstation 4
Sjanger Action
PEGI 18+
Utgiver Capcom
Husk Sammenlign
Priser (6 priser)

Coolshop.com

Resident Evil: Revelations 2 AG5M2X
På lager

Gamezone.no

Resident Evil Revelations 2 PS4 Inkluderer masse bonusinnhold!
Ikke på lager

CDon.no

Resident Evil: Revelations 2 [Playstation 4]
På lager

Spillsjappa.no

Resident Evil Revelations 2 PS4
På lager

Elkjop.no

44793RERE2 : Resident Evil: Revelations 2 samleboks (PS4)
Ikke på lager

Lefdal.com

44793RERE2 : Resident Evil: Revelations 2 samleboks (PS4)
Ikke på lager
Få varsel når prisen faller
kr
Prishistorikk
Tester og artikler
Anmeldelse: Resident Evil Revelations 2

Anmeldelse: Resident Evil Revelations 2

Revelations 2 er et skritt i riktig retning for Resident Evil.

Les hele saken på gamer.no »
27.03.2015
Det nyeste Resident Evil er på vei til PlayStation Vita

Det nyeste Resident Evil er på vei til PlayStation Vita

Særs engasjerende zombieslakt vakler mot Sonys håndholdte.

Les hele saken på gamer.no »
29.07.2015
Resident Evil våkner fra de døde

Resident Evil våkner fra de døde

Capcoms episodebaserte debut engasjerer, men det er samarbeidsdelen som imponerer mest.

Les hele saken på gamer.no »
08.03.2015
Da Capcom sviktet ordnet en modder opp

Da Capcom sviktet ordnet en modder opp

Lokalt samarbeid blir likevel tilgjengelig i PC-utgaven av Resident Evil: Revelations 2.

Les hele saken på gamer.no »
06.03.2015
Spesifikasjoner Sammenlign »
Plattform Playstation 4
Sjanger Action
PEGI 18+
Utgiver Capcom
Produsentens varenummer CAP##150267
EAN 5055060930526
Omtaler

Basert på 0 erfaringer

  • Anonym 05.04.2015

    Revelations 2 starter bra og avslutter bedre

    Claire og Barry er tilbake.

    MERK: Dette er utelukkende Story Mode. Hadde tenkt å inkludere Raid Mode også, men anmeldelsen er vel lang nok som den er. Får heller ta Raid Mode for seg selv senere, hvis jeg gidder. Jeg slenger heller på en 8/10 for Raid Mode med en gang, så er det gjort. ;)

    Min aller første konsoll var en bruktPlaystation 1 på 90-tallet. Med den fulgte en drøss spill jeg aldri hadde hørt om, og av mildt sagt blandet kvalitet. Det var alt fra noe med Mikke Mus til sportsspill og til spill som Silent Hill... og Resident Evil 2. På den tiden hadde jeg knapt hørt om Resident Evil, og min første stund i RE2 var rimelig kjip. Jeg startet noen skritt fra flere zombier som prøver å drepe meg, og jeg ante ikke engang hvordan kontrollene fungerte. Dermed ble jeg drept flere ganger på rad uten å komme noen vei, og var nær ved å gi opp. På mange måter burde serien dermed ha dødd for meg der og da. Men lik zombiene i spillet nektet spillet å holde seg død, så jeg nektet å gi meg før jeg kom videre. Det angrer jeg ikke på et sekund.

    Etter de første zombiene i Resident Evil 2 åpnet spillet seg opp så til de grader, og den dag i dag er det helt klart et av de beste spillene jeg noensinne har spilt. Det spillet gjorde meg til en blodfan av serien. Etter det har jeg spilt det meste som er kommet, og jeg har lest de de fleste bøkene og sett animasjonsfilmene (spillefilmene har ingenting med serien å gjøre, så de trenger vi ikke nevne engang.)

    Dessverre var serien nesten død en stund, før Capcom forgjeves prøvde å finne tilbake til formen i Resident Evil 4. Det... ble en blandet fornøyelse. Spillet var ikke dårlig, men det føltes aldri som et Resident Evil for meg. Alt var jo fullstendig annerledes, inkludert "Leon" selv. Resident Evil 5 var seriens lavmål til dags dato, og selv om Resident Evil 6 forbedret mye, var det også mange mil unna de gamle spillene. Så var serien død en gang for alle? Nope.

    I 2012 fikk vi nemlig en prequel kalt Resident Evil: Revelations på Nintendo 3DS, av alle ting. Dette fokuserte i hovedsak på å skremme vettet av oss, og selv om jeg på den tiden ikke hadde en 3DS XL, bare en liten 3DS, var spillet det man på engelsk så fint kaller mindblowing. Det stoppet stadig opp med cliffhangere av typen "what the actual fuck...", gameplayet var knallsolid, historien svært interessant, og karakterene var tilbake der de hører hjemme. Faktisk starter man med Jill Valentine fra Resident Evil 1 og 3, og selv om hun nå har ny jobb er hun fortsatt gode, gamle Jill man kjenner fra de gamle spillene. Kort sagt ble Resident Evil: Revelations et av de beste spillene i serien til dags dato. Og nå er oppfølgeren her. Lever den opp til forventningene?

    Nja... både og. Historien starter med et stort selskap, der vi møter Claire Redfield igjen. Kort tid etter møter hun en ung dame som heter så mye som Moira Burton, og introduserer seg som datteren til Barry Burton - fra Resident Evil 1. Dermed har vi allerede enda en kobling til de gamle spillene, og på en bra måte. I RE2 var Claire i 20-årene, men nå er hun god voksen. Moira var ikke engang født på den tiden, og nå her hun i 20-årene.

    Det viser at tiden faktisk går  i spillene. Vi har altså ikke det typiske der vi har en serie på mange spill der tiden står stille. Men kort tid etter går noe (selvsagt) galt i selskapet, og uten å spolere for mye våkner Claire og Moira i et fengsel på en øye øy, helt alene. Bortsett fra monstrene, så klart. Dette er enda et hint til de gamle spillene. Ikke glem at Claire i Resident Evil: Code Veronica ble bortført og våknet på en øye øy full av monstre. ;)

    Så langt er det morsomt nok. Clarie og Moira må utforske øyen og prøve å overleve, men det er jo ikke alltid så lett. Men hvorfor bare ha Moira Burton i spillet, og ikke faren? Ta det med ro. Barry Burton er på vei for å finne Moira og redde henne. Men kort tid etter at han kommer til øyen møter han en ung jente som heter Natalie, og de må prøve å overleve sammen og finne Moira.

    Det er akkurat her første problem dukker opp. I Resident Evil 1 og 2 fikk vi velge hvem vi ville spille som. I RE1 var det Chris Redfield (storebroren til Claire), og i RE2 fikk vi velge mellom Claire og Leon (merk: Det er ikke Leon fra RE4 og 6, selv om navnet er det samme. Leon fra RE4 var mer en "reboot" av karakteren.) I Revelations 1 fikk vi spille som en drøss karakterer, inkludert Chris Redfield. Men historien der hoppet veldig mye frem og tilbake, så den skulle spilles i små doser på 3DSen. Det fungerte helt utmerket, og gjorde at man ble hektet.

    I Revelations 2 er meningen å spille i strekk over lengre tid, så historien hopper ikke i det hele tatt. I stedet får vi først spille med Claire og Moira i hele første halvdel av episoden, før vi spiller som Barry og Natalie i siste halvdel. Det feiler totalt for min del. Det gjør at vi først spiller som Claire og Moira, men når historien deres endelig begynner å ta seg opp skifter vi til Barry og Natalia i lang tid. Historien deres får endelig begynt å ta seg opp og bli interessant... og vips er vi tilbake til Claire og Moira i lengre tid. Det gjør at vi har to historier å følge, og hver historie får en lang pause når den trenger det minst. Resultatet er to kjedelige historier, i stedet for mange interessante som i forrige spill.

    Et annet problem er fiendene vi møter her. Zombiene var tilbake i Revelations 1, selv om de var litt annerledes enn før. I Revelations 2 har vi også zombier, men de er sykt raske til tider. De løper mot deg langt raskere enn jeg liker, og de kan i tillegg hoppe rimelig langt for å ta deg. Bare glem å ta det med ro, med andre ord. Selv om du skyter en zombie så den ramler om, vil den likevel kunne krype nesten like raskt som du løper. Andre fiender jeg hater er veldig vanskelig å drepe, med mindre du skyter dem og avdekker et ømt punkt, eller "weak spot" på godt norsk. Problemet er bare at det er så godt som umulig å finne dette punktet til tider. Noen ganger skyter jeg fienden én gang, finner dette punktet og skyter det én gang, og that's it. Fienden død. Andre ganger har jeg tømt hele magasiner i haglen uten å finne dette punktet i det hele tatt, og det på en identisk fiende som forrige. Noen løper som inn i f'en for å komme så nært deg som mulig, bare for å sprenges. Jippi...

    Videre har vi flausen med ammunisjon. I de gamle visste vi hele tiden at når vi fant en boks, ville det være ammo der. I dette? Not so much. Jeg har knust mange esker og bokser bare for å finne verdisaker jeg ikke har bruk for - selv etter en Retry og å ødelegge den samme boksen jeg fant ammo i forrige gang. Resultat? Jeg har lite ammo rett før en boss, så jeg knuser flere esker... og finner noen verdisaker. Takk for den, Capcom. Dermed blir det Retry helt til jeg finner ammo der.

    Herbs er tilbake, så klart... mer eller mindre. I de forrige hadde vi grønne, røde og blå urter vi kunne kombinere. Grønne healer oss, og tre grønne kan kombineres for å gjøre mer healing. En grønn og rød vil også gjøre healingen bedre, og de blå virker som motgift. Men i Revelations 2 har vi kun grønne og røde. Kombiner en grønn og rød for å få tre grønne. Kjipt.

    Legg til at spillet er vanvittig mørkt til tider, og det kan være en rimelig kjip opplevelse til tider. Men er det virkelig så dårlig som det høres ut? Slettes ikke. Faktisk er det tvert imot. Spillet er nesten like bra som Revelations 1. Nesten. iHistorien fenget meg ikke, men hva så? Gameplay er knallsolid, karakterene interessante, og fiendene stort sett morsomme å sloss mot. Noen er i kjipeste laget til tider, men pytt. Det tåler man.

    Å ha Claire tilbake var et stort pluss for meg.

     Vi har ikke møtt henne siden Code Veronica for mange herrens år siden, og hun har vært dypt savnet. Hovedfienden denne gangen er... interessant, for å si det sånn. En historie som dreier seg rundt en "mystisk ung jente med hukommelsestap" er litt vel mye klisjé, men det funker her. Kanskje fordi vi kan bytte over til Natalie og spille som henne når vi vil i hennes og Barrys del av historien. Natalie er bare en ung jente, så hun har ingen våpen annet enn en murstein hun finner her og der. Det er mange hint tilbake til de gamle spillene, og det er en del interessante vendinger i historien jeg liker veldig mye. Det er også en del steder Claire kan gjøre ting som vil påvirke Barry sin historie. Faktisk kan Claire gå så langt som å drepe en boss, så Barry vil slippe.

    Sitter man faktisk helt til siste slutt vil man i tillegg ende opp med en rimelig interessant sisteboss. Var ikke helt sikker hva jeg synes om denne en stund, men etter å ha latt det synke inn vil jeg påstå det er en av de beste bosskampene noensinne, og helt klart verdt alt slitet. Absolutt noe jeg anbefaler å oppleve selv, og IKKE bare sjekk den på youtube. Jo mindre du vet om denne på forhånd, jo bedre.

    Og selvsagt... Resident Evil: Revelations 2 er som de fleste episodebaserte spill "sesong 1", og det er helt klart sterke hint til sesong 2. Revelations 2 startet sterkt, hadde en rimelig kjedelig midt, og avsluttet knallsterkt.

    Så for ta en kort oppsummering:

    Episode 1: 8/10
    Episode 2: 7/10
    Episode 3: 6/10
    Episode 4: 8.5/10

    God start, dabbet en del av på midten, men tok seg betraktelig opp igjen på slutten. 

    Les hele erfaringen »
Skriv omtale
Totalvurdering:

Hva syns du om produktet?