Dead Space til PC

PC, Action, 18+, Electronic Arts

  • Dead Space til PC
Lansert 23. oktober 2008
Plattform PC
Sjanger Action
PEGI 18+
Utgiver Electronic Arts
Husk Sammenlign
Priser

Produktet føres ikke av noen butikker i Prisguide.

Få varsel når produktet får pris

Prishistorikk
Tester og artikler
Spesifikasjoner Sammenlign »
Plattform PC
Sjanger Action
PEGI 18+
Utgiver Electronic Arts
EAN 5030930079680
Omtaler

Basert på 1 erfaring

  • Christer van der Meeren 14.12.2009

    Død og bedervelse i rommet Dead Space er en science-fiction-grøsser utgitt av Electronic Arts og utviklet av studioet deres EA Redwood Shores, som tidligere har stått bak The Simpsons Game, The Godfather (samt den kommende oppfølgeren) og et par av oppgraderingspakkene til The Sims 2, pluss noen mindre kjente spill. I slutten av oktober kom de på banen med et tredjepersons skytespill – Dead Space. EVENTYRLIG VAKKERT, SLÅENDE DYSTERT Vi er i det 26. århundre. Du spiller som Isaac Clarke, en romingeniør (skjønt du kunne like gjerne vært en marinesoldat) på ferd gjennom rommet med noen andre viktige personer. Målet er et stort romskip, USG Ishimura, som driver gruvedrift på en planet, men som plutselig sluttet å gi livstegn fra seg. Ditt oppdrag er å hjelpe til med å finne ut hva som er galt, og du blir snart nok dradd ned i et gjørmehull som er dypere enn man skulle tro var mulig. Dead Space er et horribelt vakkert spill, i alle betydninger. Åpningsscenen når skipet ditt nærmer seg det store skipet du skal undersøke, et ett av årets grafiske høydepunkter – solen stråler mot deg gjennom rommet mens skipet navigerer seg i retning av målet ditt, som er i bane rundt en stor, majestetisk planet (eller «chunk of rock», som de sier). Resten av spillet utspiller seg i all hovedsak innendørs, i alt fra trange korridorer til større åpne rom. Her slakter du deg gjennom horder av vandøde monstre mens du prøver å finne ut hva som har skjedd med besetningen, som har blitt transformert av romvesener til monstrene du plaffer løs på. Det blir ganske raskt klart at det ikke er særlig effektivt å tømme magasin etter magasin på monstrene – her skal det lemlestes, i ordets rette forstand: armer, bein, hoder, alt skal av for å drepe monstrene mest mulig effektivt og for å spare på ammunisjonen. IKKE BARE NEDSLAKTING Trass i at spillet er en relativt vanlig sci-fi-grøsser, inneholder det elementer fra rollespill. Du finner penger strødd rundt her og der som du kan bruke på nye våpen og nytt utstyr – du kan til og med kjøpe ny drakt til deg selv, som gir bedre beskyttelse mot alskens farer. I tillegg finner du små kraftenheter spredd rundt om på skipet som du kan bruke til å oppgradere utstyret ditt med for å få alt fra mer helse til kraftigere våpen og større magasin. Det faktum at du spiller i tredje person gjør også at spillet skiller seg fra mange andre spill i samme sjanger. Hvis et monster griper fatt i deg, så ser du faktisk Isaac streve med å få det løs (du må så klart hamre løs alt du har på en knapp for at det skal gå bra), og hvis han plutselig blir overrasket av noe, så går dette også tydelig fram fra bevegelsene hans. I tredjepersonsspill får man kanskje ikke alltid et like personlig forhold til det som foregår som i førstepersonsspill, ettersom det hele tiden er tydelig at du styrer en annen person og ikke deg selv, men slik de har gjort det her, så gjør ikke det noe likevel – Isaacs reaksjoner til det som skjer hjelper godt på innlevelsen. SØMLØST INTEGRERT GRENSESNITT Dead Space skal også ha kudos for å klare en sømløs integrering av meny-, kart- og inventarsystem. Isaac har en holografenhet festet foran på drakten, og når du aktiverer for eksempel kartet, så vises dette foran Isaac uten at spillet stopper. Du kan til og med bevege deg og skyte og alt – kartet er til enhver tid foran Isaac, og snur seg ettersom han snur seg. Det er alltid kjekt med et ikke-påtrengene menysystem som ikke stopper flyten i spillet. Bra! En annen ting som jeg mener er bra, er lagresystemet. Borte vekk er hurtiglagresystemet man finner i nesten alle spill nå til dags – her kan du kun lagre ved lagrestasjoner som er spredd jevnt utover skipet. Det gjør at man må være mye mer forsiktig, og bidrar også til et mindre påtrengende grensesnitt. SKREKKBLANDET FRYD FOR ØRET Spillet hadde imidlertid ikke vært noe særlig uten lydeffektene. Det er kanskje ikke så skremmende når det plutselig hopper frem et monster foran deg, men når dette akkompagneres av en eksplosjon av høye stryketoner i fantastisk dissonans, og når «musikken»/lydeffektene de siste ti minuttene har satt nervene i høyspenn gjennom de trange korridorene, så klarer spillet jammen santen å få deg til å hoppe i stolen likevel. «Dunk, dunk, dunk» – er det ditt eget hjerte du hører slå i 150, eller er det Isaac sitt? Sannsynligheten er stor for at det er begge. Isaacs lydeffekter bidrar sterkt til stemningen i spillet, fra skrittene som gir gjenklang i den trange korridoren, til de dempede hjerteslagene og den lett nervøse pustingen. HOLDER KOKEN Det dukker stadig opp nye typer fiender, noe som gjør at du stadig må finne nye taktikker for å overleve. Spillet byr ikke på det største utvalget av våpen, men det er absolutt akseptabelt, og de fleste våpnene er interessante og byr på mye moro. Derimot falt jeg raskt tilbake til det heller kjedelige automatgeværet, som dessverre ofte var det mest effektive valget, trass i at de andre våpnene bød på mye mer moro. Spillet var ikke særlig langt – den siste lagringen før slutt oppgav rundt ti timer. Historien er interessant nok og har nok krappe vendinger til å holde det gående til slutten, og selv om jeg merket at det begynte å bli litt ensformig etter hvert, ble det aldri direkte kjedelig. Dette var nok mye grunnet lydeffektene og settingen, som holder det hele ganske intenst det meste av tiden. Jeg skulle ønske spillet var litt lenger – jeg er litt lei av at det er så mange skytespill som tar deg gjennom en strengt lineær historie og er over på ganske kort tid. (Riktignok er ikke handlingen helt lineær, men dine valg begrenser seg i hovedsak til å kunne velge om du vil starte motoren før du aktiverer gravitasjonssentrifugen, eller omvendt.) Skulle spillet vært lengre, så måtte det imidlertid bydd på litt mer variert spillmekanikk – hadde det fortsatt å trakke i de samme gamle sporene, så hadde jeg raskt gått lei. KONKLUSJON Dead Space gjør veldig mye bra. Et spill hvor man nesten blir skremt av lydeffektene i hovedmenyen lover godt, og det er i stor grad lydeffektene som gjør dette spillet til den suksessen det er. Grafikken er slående vakker, og spillmekanikken akkurat variert nok til at spillet holder koken i de timene det tar å fullføre det. Derimot er spillet relativt raskt over, og det kan føles litt repetitivt mot slutten. Historien har sine skarpe svinger og en ålreit spenningskurve, men det er ikke noe revolusjonerende vi snakker om her. Likevel moret jeg meg da jeg spilte det, og med den slutten spillet presenterer, må jeg faktisk innrømme det: Jeg gleder meg litt til toeren.
    Les hele erfaringen »
Skriv omtale
Totalvurdering:

Hva syns du om produktet?