Bastion til PC

PC, Action, Rollespill

  • Bastion til PC
Lansert 16. august 2011
Plattform PC
Sjanger Action, Rollespill
Husk Sammenlign
Priser (4 priser)

Lefdal.com

27694 : Bastion (PC nedlastning)
Ikke på lager

Elkjop.no

27694 : Bastion (PC nedlastning)
Ikke på lager

Komplett.no

Bastion PC - Download 27694
Ikke på lager

Gamersgate.com

Bastion pc, mac, linux Warner Bros. Interactive Entertainment
Nedlasting
Få varsel når prisen faller
kr
Prishistorikk
Tester og artikler
– Derfor valgte vi akkurat <em>den</em> stilen til Transistor

– Derfor valgte vi akkurat den stilen til Transistor

Rad Crew har slått av en grundig prat med Greg Kasavin fra Supergiant Games.

Les hele saken på gamer.no »
31.07.2014
– Hva om vi lager et spill der verden bygges rundt deg?

– Hva om vi lager et spill der verden bygges rundt deg?

Dette er historien om studioet bak indieyndlingen Bastion.

Les hele saken på gamer.no »
04.04.2014
– Helt i toppen av opplevelsesskalaen

– Helt i toppen av opplevelsesskalaen

«MiSP» mener action-rollespillet Bastion er som whisky og gitar ved leirbålet.

Les hele saken på gamer.no »
19.11.2013
– Bastion var vår sjanse til å bryte ut

– Bastion var vår sjanse til å bryte ut

Vi har møtt produsenten og forfattaren bak det herlege indiespillet.

Les hele saken på gamer.no »
11.04.2012
Herlige Bastion utvides

Herlige Bastion utvides

Utvidelsen blir gratis på PC. På Xbox 360 må du betale en symbolsk sum.

Les hele saken på gamer.no »
12.12.2011
Spill Bastion rett i nettleseren

Spill Bastion rett i nettleseren

Google Chrome gjør indiesuksessen tilgjengelig for langt flere.

Les hele saken på gamer.no »
09.12.2011
Bastion får PC-dato
08.08.2011
Velger du grill eller spill i sommer?

Velger du grill eller spill i sommer?

Gamer.no gir deg oversikt over hva som skjer på spillfronten i juli.

Les hele saken på gamer.no »
30.06.2011
Spesifikasjoner Sammenlign »
Plattform PC
Sjanger Action, Rollespill
Omtaler

Basert på 1 erfaring

  • Anonym 18.11.2013

    Whisky og gitar ved leirbålet

    Ikke kjør etter at du har spilt Bastion.

    De første sporene av Bastions styrke merker du ikke lenge etter spillets begynnelse. Det åpner med at en forferdelig ulykke har inntruffet, og hele verden er i ruiner. Proper story’s supposed to start at the beginning, sier en dyp røst. Ain’t so simple with this one. Sporene av whisky og gresstrå i munnviken er tydelige. Stemmen spraker som leirbålet den uten tvil fortelles ved. Ta et minutt og hør hva jeg mener.

    Du, kalt The Kid blant venner og fortellere, har sovet deg gjennom hendelsen, og begynner å vandre mot The Bastion, basen som fungerer som et slags tilfluktsområde under kriser som denne. Halvannet minutt senere finner du ditt første våpen – din trofaste følgesvenn hammeren. Som i alle isometriske actionrollespill begynner du gjerne å smadre alt som finnes av ødeleggbare objekter – du vet, det kan jo skjule seg mye verdifullt under en krukke eller en gjerdestolpe.

    Kid just rages for a while, påpeker stemmen.

    En varm følgesvenn

    Og så enkelt som dette oppdager du det: Stemmen forteller ikke spillets historie, men din historie. Eller snarere, den forteller ikke like mye en historie som den lirer av seg linjer som ikke bare resonnerer kontekstuelt, men også emosjonelt med det du foretar deg. Bastion klarer å opprettholde en illusjon om at det i større grad er du som forteller handlingen gjennom selve spillingen, og at det ikke er en historie som blir tredd ned over hodet på deg. Det føles i det hele tatt involverende og friskt.

    Denne måten å la dine handlinger i seg selv fortelle en historie på er noe jeg ikke så ofte ser i spill. Spesielt et øyeblikk mot slutten utmerker seg ved å la selve spillmekanikkene utgjøre hele narrativet gjennom hele scenen – ikke et eneste ord blir sagt om hva du foretar deg her, men likevel makter det for meg å være den sterkeste scenen i hele spillet.

    Historien blir gradvis åpenbart, men aldri på en slik informasjonsdump-metode som så mange rollespill er så stolte av (jeg ser på dere, Skyrim og Mass Effect). Du får høre akkurat nok til at det du gjør føles meningsfylt, og det du gjør kommenteres på akkurat riktig måte til at spillet holder på den riktige stemningen til siste slutt.

    Fortellerstemmen er så rådende gjennom spillet at man kan lure på hvem som egentlig er hovedpersonen. Hver eneste store kamp får en sjel gjennom knitringen av bål denne stemmen formidler. Du slakter horder av fiender i en verden som bygger seg opp foran føttene dine, og fortellerstemmen er din eneste venn. En varm og nær venn, uten tvil – varm som et glass whisky ved leirbålet, og nær som en gitar du har slengt armene rundt, klar til å slå en akkord. Med litt whisky i bunnen av flasken og en gitar med minst tre strenger klarer du deg gjennom tykt og tynt – det er følelsen av å spille Bastion.

    Fortellerstemmen gjentar aldri seg selv, og har flere linjer på lager for mange ting. Om du så bare avbryter et nivå og starter det på nytt igjen blir det introdusert på en annen måte, med andre ord og annet innhold – men følelsen og inntrykket du får er nøyaktig det samme.

    Words can’t express what happened, sier han ved en anledning. But they’re all I got.

    En rød tråd

    Spillet har imidlertid mer enn ord, og kunne knapt brukt virkemidlene bedre. Musikken er lite annet enn fantastisk. Darren Korb har laget musikk som uten unntak kompletterer stemningen ellers i spillet. Det er så sårt, så sårt – eller så vakkert, eller desperat og intenst - alt ettersom hvilken effekt som ønskes oppnådd. Med spor av både western og østlige strengeinstrumenter og med en tung kvasi-elektronisk beat i bånn er det trøkk nok til de mest intense kampene, og selv musikk med sangtekster – noe man skal være meget forsiktig med å bruke i spill – finner sitt meget effektive bruksområde her.

    Den visuelle stilen er også suverent brukt. Den håndmalte verdenen er nydelig, og gir et fullstendig tidløst uttrykk. Det er gjort bruk av sterke farger – ikke så sterke at spillet ser ut som en tegneserie, men nok til at du skjønner at verdenen var et nydelig sted før den ble knust sønder og sammen.

    Det beste med alt er likevel den store selvsikkerheten Bastion presenterer sitt innhold med. Den røde tråden i presentasjonen holdes så tett opp i ansiktet ditt at det er lett for å overse den og ikke tenke på den. De sier at den beste filmmusikken er den du ikke legger merke til, og mer generelt: Den beste presentasjonen er den du ikke tenker over.

    Ground floats up below his feet as if pointing the way. Stemmen er nøktern og likegyldig. He don’t stop to wonder why.

    Ingen musesliter

    En gjennomsiktig presentasjon krever imidlertid sitt fra spillet ellers. De fleste isometriske actionrollespill har en tendens til å bli en klikkefest av dimensjoner (ta den, Diablo), men Bastion klarer til en viss grad å unngå dette. Målløs klikking med nærkampvåpen er stort sett lite effektivt, og avstandsvåpen bør naturligvis siktes inn og krever gjerne tid for å nå maks styrke. Litt frivillig taktikk er det også duket for: Om du slipper pilen i akkurat riktig øyeblikk gjør du vesentlig mer skade, og om du blokkerer angrep på riktig tidspunkt reflekterer du angrepet tilbake. Dessuten får du ha med deg et spesialangrep som du har en begrenset mengde av, men som virkelig kan hjelpe på og som kan gi spektakulære effekter.

    Et nærkampvåpen, et avstandsvåpen og et spesialangrep er verktøyene dine. Underveis i spillet finner du både nye våpen, spesialangrep og deler til å oppgradere våpnene dine. Du kan ikke ha flere enn to våpen samtidig, og balansen her er godt utført – det er ikke noen kombinasjoner som er mye enklere enn andre, og alle våpnene er såpass ulike at de leverer god underholdning.

    Området kalt The Bastion fungerer som spillets senter – det er herfra du reiser rundt til de ulike nivåene, som for øvrig føles ganske ulike fra hverandre. Gjennom spillets gang oppgraderer du bastionen, og her kan du etter hvert oppgradere våpen, bytte mellom våpnene du har funnet, ta en slurk av lite barnevennlige bonusgivende miksturer med navn som Werewhiskey og Stabsinthe, og få ekstra ressurser for å utføre diverse oppgaver som på ulike måter å vise din dyktighet med våpnene (drep 10 fiender samtidig med muskedunderen, utfør et massivt angrep på 70 skade med hammeren, osv.) Dette belønner variert spillestil, og gjør at man tjener på å prøve seg litt med alle våpnene – noe som er bra tatt i betraktning den nevnte underholdningsverdien alle byr på. Hele systemet med ulike våpen, spesialangrep og passive bonuser er akkurat så enkelt at det ikke krever noen stor innsats å forstå og bruke det.

    The Bastion ain't gonna build itself. Well, not entirely. Tilfeldig at denne setningen sier noe om spillet som helhet?

    Tur-retur, takk

    Bastion har bare én vanskelighetsgrad, men spillet kan gjøres vanskeligere ved å påkalle én eller flere guder. Hver av dem gir deg ekstra erfaringspoeng og ekstra ressurser for å bekjempe fiendene, men har også en unik utfordring. Fiender kan tåle mer, skade mer, slippe bomber når de dør, bli raskere, og så videre. Man kan aktivere hvilke og så mange man vil, så det er ikke noe problem å «lage» sin egen vanskelighetsgrad. I det hele tatt er denne løsningen frisk og fungerer meget godt.

    Lengden av en gjennomspilling er i underkant av ti timer, og Bastion holder koken hele tiden. Spillet har flere moduser som er tilgjengelige etter første gjennomspilling. En av dem gir deg alt utstyr og målet å opparbeide deg så høy score som mulig, og det er derfor duket for å gå dypere inn i mekanikkene bak spillet og prøve seg på reale utfordringer. Med globale poengtavler hvor du enkelt kan vise bare deg og dine Steam-venner er alt tilrettelagt for en real konkurranse i vennegjengen, selv om spillet i seg selv ikke har noen flerspillerfunksjonalitet. Spillet har også en normal «New Game Plus»-modus, hvor du starter om igjen med alt utstyret du sluttet med, og hvor fiendene er vesentlig vanskeligere å bekjempe.

    The old world’s finished, påpeker fortelleren, but the new world’s just gettin’ started.

    Konklusjon

    Bastion er et meget friskt pust i en sjanger som ellers ofte handler om å klikke raskest mulig på fiendene for å få marginalt bedre utstyr annethvert minutt. Et friskt pust som lukter av whisky og bål, med et særegent visuelt uttrykk og en spesiell musikalsk sjangerblanding som begge underbygger den rå stemningen i spillet. Det er et av de bedre «småspillene» jeg har spilt, men det tok meg mer enn et par minutter å bli husvarm.

    Det makter å være like mye en fortelling som et spill. Det er som å klimpre på en gitar ved leirbålet, men Bastion spiller på dine strenger like mye som du spiller på Bastions.

    Dette er et spill helt i toppen av opplevelsesskalaen. Bastion er en opplevelse du bør prøve deg på om du har et snev av interesse for spill.

    Nå får du ha meg unnskyldt – jeg har en verden å utforske, og en Jameson i hylla som gjerne vil være med på ferden.

    So why not tell each other stories to pass the time, right?

    Gud, jeg elsker den stemmen.

    Les hele erfaringen »
Skriv omtale
Totalvurdering:

Hva syns du om produktet?